Livet  på Skogen

Livet på Skogen

Om bloggen

Her finner du litt om hvordan hverdagslivet vårt arter seg.

Advent og den dårlige samvittigheten

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken lø., desember 01, 2018 09:42
Jeg sitter alene i stua en lørdagsmorgen og drikker te og leser avisa. Og der dukker den jammen meg opp, den artikkelen som jeg har lest så mange steder på nettet de siste dagene: Artikkelen om at det norske folk bruker alt for mye penger på adventskalender og at ungene våre blir bortskjemte og at dette ødelegger gleden ved jula for dem.

Så kaster jeg et blikk bort på sønnens pakkekalender og kjenner den dårlige samvittigheten presse på. Men jeg tvinger den tilbake.

Det norske folk bruker tilsammen nesten en milliard kroner på adventskalendre, står det i artikkelen. Ganske tidlig i artikkelen, slik at alle får det med seg. I den jeg leste i dag står det riktignok at hver familie i gjennomsnitt bruker 427 kroner (tror jeg det var). Dette tallet sto litt mer gjemt, naturlig nok. Det har ikke helt den samme slagkraften å hyle opp om at det norske folk bruker firehundre kroner på adventskalendre som nesten en milliard.

Så sitter jeg her og tenker. På mine barn. De har nesten alltid fått adventskalender med pakker, bortsett fra de årene da de har bedt om noe annet. Men for meg er det ikke noe pes og jeg føler ikke at jeg må kjempe for å finne på dyre nok og fine nok ting. De har ikke fått nye ski og Playstation i kalenderen, som jeg leste om i artikkelen. De har fått småting som en magisk klut fra Nille, en sånn som ser ut som en liten kube og så legger du den i kaldt vann og vips, folder den seg ut til en vaskeklut. De har fått litt godterier innimellom. De har fått ting de trenger og ville fått uansett, som ullsokker. Det trenger ikke bli så dyrt, men for meg er det to ting som er viktig med adventskalender:

Den skal være en synlig nedtelling til jul, altså slik at ungene ser at det blir en pakke mindre for hver dag og antall pakker som er igjen, representerer antall dager som er igjen til jul.

Og den skal glede ungene. Dette betyr for min del, at en sjokoladekalender til ti kroner utgår. For ingen liker den sjokoladen, og ingen blir glade for det.

I tillegg så har jeg kost meg med pakking av kalendergaver. Her i huset gjøres det enkelt. Vi bruker poser fra Nille. I år har jeg brukt litt mer solide tøyposer, faktisk.

Og jeg nekter å ha dårlig samvittighet for dette.

  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post368

Verden går framover

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken lø., oktober 20, 2018 14:46
Da kan jeg rapportere om nok et framskritt. Kanskje ikke så spennende, men det er stort for meg. I dag har jeg vasket gulvet. Eller, ikke egentlig vasket, men tørrmoppet over. Og det trengtes. Og jeg er så stolt og fornøyd og glad.

Nå må jeg innrømme at jeg aldri i mitt liv har trodd at det å vaske og støvsuge skulle være noe jeg kom til å lengte etter å gjøre. Sånn i det store og hele har det vært en mer eller mindre sur plikt. Ikke det verste man gjør, men neimen ikke langt unna heller.

Men jeg må innrømme at det har ikke vært så stas å sitte med benet på en krakk og se på at svigermor har vasket gulvene mine. Selv om jeg har satt stor pris på at hun har gjort det (og mannen min, og sønnen min) så har det ikke føltes helt greit. Så dette var supert!

  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post367

Ut på tur

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken on., oktober 17, 2018 21:26
Da kan jeg melde om et nytt framskritt, eller egentlig to:

Det første er innendørs. Jeg har så vidt begynt å gå noen meter uten krykker. Det høres kanskje ikke så voldsomt spennende og fantastisk ut, men for meg er det et enormt framskritt. Det betyr at jeg for eksempel kan ta med meg en kopp te OG en liten skål til å legge den brukte teposen i, inn på stua, uten å måtte gå to turer.

Det andre er at jeg har begynt å øve på å gå ute uten krykker, men med staver. I dag klarte jeg å gå den aller korteste runden, sammen med mannen min. Han er, som tidligere nevnt, en tålmodig og snill fyr, som rusla runden med meg og prata hyggelig. Han gikk så sakte han overhodet klarte og jeg var andpusten og gjennomsvett. Du får ikke kondis av å sitte med foten på en krakk og strikke i tre måneder altså.

  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post366

Tur/retur Trondheim

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken fr., oktober 12, 2018 21:57
Fra tirsdag til torsdag var vi på familieferie i Trondheim. Det var høstferie, nemlig. Fredag dro mannen min og jeg tilbake for å kjøpe nye vinterdekk. Heldigvis er jeg veldig glad i bartebyen (til tross for at jeg kaller den bartebyen).

Min mann er en snill og tålmodig mann, og han ble med meg på tebutikken Te og Kaffehuset i Dronningens gate. Det finnes ikke så mange butikker som selger te i løsvekt lenger. Derfor må man benytte sjansen når man kommer i nærheten av en.

Jeg hadde gjort hjemmeleksene mine og sjekket ut nettsiden på forhånd. Og ut fra beskrivelser der, hadde jeg laget meg en liste over teer som jeg ville sjekke ut og kanskje kjøpe.

Når du går på krykker, blir alle veldig snille og hjelpsomme. Damen bak disken hentet tålmodig fram krukke etter krukke med lukteprøver av de ulike teene fra lista mi, og hun ble bare bildere etter hvert som jeg sa: "Den tar jeg!" "Den må jeg ha!" "Å, ja, den må være med!"

Vi gikk ut fra tebutikken med seks ulike typer te. Nå blir det noen uker med smaking. Jeg gleder meg!

  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post365

Fra Israelsfarerne

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken fr., oktober 12, 2018 08:16
"Når torsdag blir fredag, og søndag er mandag, da må man unne seg en mexikansk donut".

(Forklaring: Lørdag er sabbaten, så da er alt stengt. Søndag er første dag i uka, og alle butikker er åpne igjen og folk går på skolen og på jobb. Derfor blir torsdag som fredag.)

  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post364

Tilbake til hverdagen. Litt.

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken ti., oktober 09, 2018 12:04
Forrige uke fikk jeg begynne på jobb igjen. Litt. Jeg er delvis sykmeldt, så jeg jobber bare noen få timer hver dag.

Og det var helt fantastisk! Jeg fikk klem av elevene og noen av kollegene, og mange gode ord og "velkommen tilbake!" og "så fint å se deg her igjen!"

Noen ganger, når tidsklemma har klemt som verst, har jeg tenkt at det ville være deilig å ha god tid. Kunne sitte og strikke en helt vanlig tirsdags formiddag og slippe å haste rundt for å rekke jobb og kjøring hit og dit og trening og dyr og et sosialt liv i tillegg.

Men nå har jeg prøvd det, og tro meg, jeg foretrekker tidsklemma! Så fantastisk å våkne av vekkerklokka, tvinge seg trøtt ut på badet og lage matpakke! fordi jeg må ha niste med på jobb. Være til nytte, møte kolleger og prate fag.

Strikking er fint, men ikke i tre måneder uten å kunne gjøre noe annet.

  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post363

Mest til mormor

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken fr., september 28, 2018 11:53
Her skal de nygifte tilbringe bryllupsreisen. Klikk på linken og bla deg gjennom
bildene:

https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1968310-d12491181-Reviews-The_Setai_Sea_of_Galilee-Kinneret_Northern_District.html#photos;aggregationId=101&albumid=101&filter=7&ff=268612749



  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post362

En liten tanke

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken to., september 27, 2018 21:37
Så blir de stående, disse tre: Tro håp og kjærlighet. Men størst av alt er huslånet.

  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post361
Neste »