Livet på Skogen

Jovisst er jeg høflig!Hverdagsliv

Opprettet av Marianne Bjørnbakken lø., juli 20, 2019 18:39

Jeg er høflig på norsk.

Jeg ser på meg selv som et høflig menneske. Jeg har omtanke for andre, jeg har god skikk og bruk i ryggmargen (takk til foreldrene mine som sørget for at jeg lærte meg å omgås andre mennesker på en vettug måte!), jeg sniker ikke i køer og jeg kan alle høflighetsfrasene.

Jeg er høflig, og jeg blir litt lei av å lese om alle som hyler opp om at nordmenn er så uhøflige. Visstnok er vi uhøflige fordi vi ikke skravler i vei med fremmede på bussen eller toget. Vi er uhøflige fordi vi ikke sier "Unnskyld meg!" hele tiden, slik som engelskmennene gjør.

Nei, det er ikke uhøflig å la være å snakke med folk man ikke kjenner. Jeg er høflig på norsk. Jeg gir deg ditt rom, og lar deg få lov å være i fred. I Norge er det høflig å gi folk rom rundt seg. På en overfylt buss er ikke det så lett, men vi gjør det ved å late som om du ikke er der. På den måten slipper du også å forholde deg til meg.

De uhøfligste menneskene jeg har støtt på, var forresten britiske. Vi sto i kø i en norsk by og skulle være med en sånn rundturbuss, en sånn der du kan gå av og på på ulike severdigheter. Disse britene snakket høyt om hvordan de i hvert fall skulle sikre seg sitteplass på bussen, og da den kom brøytet de seg forbi oss og tråkket min lille sønn på foten. I min verden blir du ikke høflig av å brøyte deg fram, tråkke på barn og slenge ut et "Sorry!" altså.

Jeg er høflig på norsk. Jeg står hvor lenge som helst i kø i butikken, og jeg blir ikke sur på de som jobber der. Jeg har jobbet i butikk selv, og jeg vet at de ikke akkurat synes det er sånn voldsomt fantastisk å ha en kjempekø med kunder. Når det er min tur, smiler jeg til den ansatte og jeg ønsker henne eller ham en god dag når jeg har betalt.

Jeg lar folk være i fred, og jeg presser meg ikke innpå fremmede for å snakke om helt tilfeldige ting, bare fordi vi tilfeldigvis sitter på samme buss noen minutter.

Jeg er høflig på norsk.

En siste ting før jeg gir meg...Hverdagsliv

Opprettet av Marianne Bjørnbakken ma., juli 15, 2019 22:33

Det blir kanskje litt mas med denne sommerferien... Men altså: På vei fra Vadsø til Alta passerte vi, i følge NAF veibok fra 2012, verdens nordligste furu. Jeg sa til min mann at vi måtte stoppe og se på den. Så sendte jeg melding til datter og svigersønn i bilen bak:

"Vi stopper på rasteplassen og ser på furua."

Jeg tror ikke de ble spesielt imponert over mine valg av severdigheter, men de stoppet også.

Her er furua:

Blog imageVerdens nordligste furu. I et bilde som ligger feil vei.

Sommerferie 2019 - avslutningHverdagsliv

Opprettet av Marianne Bjørnbakken ma., juli 15, 2019 22:28

Her er det jeg lærte i løpet av Finnmarksturen:

Sverige og Finnland (særlig Finnland!) er kjedelige land, sånn landskapsmessig. Sverige er flatt og Finnland er flatere.

Finnland er dessuten angstskapende for elbiler.

Blog imageOversatt: Planlegg neste lading. Du er snart for langt unna alle kjente ladestasjoner. Men vi visste bedre enn bilen, takket være appen Plug Share.

Finnlands landskap (i nord i hvert fall) består av mye og skog og grusveier.

Finnmark er også angstskapende for elbiler, se bildet over.

Vadsøfolk er usedvanlig hyggelige og blide og pratsomme. Det liker vi!

Helgelandstrappa er fantastisk fin, men bratt og med ujevne trinn. (Naturligvis, den er bygget av naturstein.) Dette gjør det utfordrende hvis du for eksempel har en ankel som fungerer dårlig eller du strever litt med balansen.

Midnattsol er vakkert!

Blog imageDe aller fleste du treffer på Tesla ladestasjoner i Sverige, er nordmenn. De er hyggelige og slår gjerne av en prat.

Det er billig å kjøre elbil på ferie. Tror vi brukte omtrent 300 kroner på turen.

Sommerferie 2019 - del 2Hverdagsliv

Opprettet av Marianne Bjørnbakken ma., juli 15, 2019 22:19

Fra Alta kjørte vi til Tjeldsund bru, ikke langt fra Lofoten (eller det jeg trodde var Lofoten, som i virkeligheten er Vesterålen. Denne etappen var lørdag 6. juli, vår bryllupsdag. (En lang kjøretur, men likevel en langt bedre bryllupsdag enn i fjor da jeg lå på sykehuset.)

Søndag 7. juli dro vi utover Vesterålen og til Lofoten. Vi var innom Henningsvær og kjørte etterpå til Å. Det viste seg at E10 slutter ved Å, så i løpet av denne ferien har jeg samlet på enden av Europaveier.

Blog image(Beklager, dere får legge venstre øre ned mot skulderen. Jeg skjønner ikke hvordan jeg kan snu bildet.) Her er altså slutten av E10.

Vi tok ferge fra Moskenes til Bodø, og var framme klokka halv ett om natta. Vi stupte inn på hotellrommet og sov, og neste morgen kjørte vi til Mosjøen. Der kom vi fram i rimelig tid på ettermiddagen, og da tok vi turen ut til Helgelandstrappa. Mannen min gikk helt til topps, det gjorde ikke jeg.

Blog imageUansett et imponerende byggverk!
Etterpå gikk vi en tur i byen og så på gamle trehus, før vi satte oss på en kafe og tok en øl (mannen) og en cola (jeg).

Blog imageNeste dag, tirsdag 9. juli, kjørte vi hjem. Det var en lang etappe, men det gikk fint.

Og alle var enige om at det var en fin ferie.

Sommerferie 2019 - FinnmarkHverdagsliv

Opprettet av Marianne Bjørnbakken ma., juli 15, 2019 22:08

En kort oppsummering av sommerferieturen 2019:

Lørdag 29. juni dro vi hjemmefra til Umeå i Sverige, der vi overnattet.
Søndag 30. juni dro vi nordover i Sverige, langs Bottenviken, og over til Finnland. Vi overnattet i Levi.
Mandag 1. juli kjørte vi nordover gjennom Finnland og kom til Vadsø i femtida.

Blog imageHer er et bilde av hvordan det så ut da vi krysset Polarsirkelen i Finnland. Monumentet (?) sto rett ved veien. Ved siden av var det en forfallen bygning der man kunne skimte de falmede ordene kafe og hotell.
(Beklager at bildet la seg på siden.)

Mandag 1. juli kom vi til Vadsø og der hadde datter og svigersønn laget middag til oss. Nam! Etterpå gikk vi en tur på den vakre Vadsøya.

Tirsdag ruslet vi i byen på dagtid, mens datter var på jobb. Da fikk vi se Vadsø kirke og Kvenmuseet. På kvelden gikk vi på Scandic hotel og kjøpte oss middag. Luksus!

Onsdag 3. juli dro vi ut til Ekkerøy og gikk tur i Fuglefjellet. Mann, datter og svigersønn klatret ned og ut og opp på en bratt og smal og skummel klippe, og da fikk jeg fullstendig angst. Etterpå spiste vi på restaurant Havhesten, hvor de serverte lokal traidsjonsmat. Min mann kjøpte Boknafisk og jeg spiste finnbiff. Det var godt, men litt små porsjoner.

Torsdag dro vi ut til Vardø, der vi ruslet på festningen (Vardøhus festning) og så Vardøs eneste tre.

Blog image (Det ligger ikke sidelengs i virkeligheten. Det er ikke SÅ værhardt der.)
Vi gikk på heksemonumentet også. Grusomme greier. Det er virkelig en svart del av historien.

Dagen (kvelden) ble avsluttet med en tur til Hamningberg. Der sluttet E75. Den var ikke mye å skryte av på slutten, det må jeg si. En smal grusvei som endte i en grushaug, og foran der igjen var en rullesteinstrand.

Blog imageHer er vi på vei mot Hamningberg. Dette er mens E75 fortsatt er asfaltert, men det er bare en kjørebane.

Blog imageStrandbilde fra Hamningberg.

Fredag pakket vi bilen og dro til Alta. Datter og svigersønn ble med, og vi tok ei natt på hotell der. Så skiltes vi. Vi skulle hjem, og da kjørte vi Norge nedover.

Det var mye som var farlig førHverdagsliv

Opprettet av Marianne Bjørnbakken lø., juni 22, 2019 22:49

Min bestemor sa til oss barnebarna at vi aldri aldri måtte finne på å vinke til et fly. Da kom det til å falle ned fra himmelen og styrte og alle ombord ville dø. Det ville vi selvsagt ikke ha på samvittigheten. Likevel klarte vi ikke alltid å la være, så det hendte vi testet det ut. Etter at vi først hadde sjekket nøye at det ikke var noen voksne i nærheten som så hva vi drev med.

Min bestemor fortalte også at nordlyset var farlig. Du måtte ikke vinke til det med et hvitt lommetørkle, for da kom det og tok deg. Det våget vi ikke å teste ut. Det var nok langt skumlere enn å potensielt ta livet av 200 personer ombord i et fly.

Mine foreldre lærte oss at vi måtte ikke finne på å bade rett etter at vi hadde spist. Det måtte gå minst en time, ellers ville vi få krampe og drukne. Det er ikke få ganger jeg satt på badestranda med blikket klistret til klokka mens jeg ventet på at de siste minuttene skulle tikke langsomt unna slik at jeg kunne vasse uti.

Det var mye som var farlig på 1970-tallet, da jeg var barn. Men vi fikk lov å løpe fritt rundt i skogen med både øks og kniv.

Vitnemålsutdeling i grunnskolenHverdagsliv

Opprettet av Marianne Bjørnbakken fr., juni 21, 2019 16:55

Del 2 av fortellingen "alt skjer i juni".

Vi har vært på vitnemålsutdeling for tiendeklasseelevene. Vi møtte opp i god tid, og fikk sitteplass helt foran. Kvelden startet med at en konferansier ønsket velkommen, og så var det underholdningsinnslag fra åttende og niende klasse. Åttende klasse hadde laget en film som ble kjørt på lerret, dessverre hadde de trøbbel med lyden så vi hørte ikke hva de sa. Niende hadde skrevet sang med en strofe om hver enkelt tiendeklassing, på melodien til Gangnam Style.

Etterpå opptrådte tiendeklassingene. De hadde en rockelåt som de framførte, og de hadde også laget film. Denne gangen fikk vi lyd!

Så var det bevertning. Påsmurte rundstykker, kaffe, kake og brus.

Etterpå kom talene: Tale fra elevene, tale fra kontaktlærer, tale fra kveldens hovedtaler og tale fra rektor.

Kvelden ble avsluttet med at elevene fikk vitnemålene sine. En epoke er over, og vi har ikke lenger barn i grunnskolen.

Vitnemålsutdeling på videregående skoleHverdagsliv

Opprettet av Marianne Bjørnbakken on., juni 19, 2019 12:25

Så er juni her. Måneden da alt skjer.

I år har vi tre barn som blir uteksaminert (heter det det? Jeg kunne sagt graduation, men det er engelsk og jeg er ikke helt sikker på om det er riktig heller). En fra universitetet, en fra videregående skole og en fra tiende trinn i grunnskolen.

I går var vi på vitnemålsutdeling på videregående. Det foregikk i gymsalen (det gjør ofte det). Der var det satt ut stoler til foreldrene, og bakerst sto et bord med "drinker". Det var mozell (hvordan skrives det egentlig? Mozel? Mosell? Ingenting ser riktig ut.) med jordbær oppi, i champagneglass. Kult.

Først var det litt underholdning. Alle avgangselevene var på scenen og sang for oss, så var det tale fra lærerne, tale fra elevene og tale fra rektor. Ei jente sang solo (fantastisk stemme på henne!).

Så ble alle klassene ropt opp etter tur, og en og en elev gikk fram til sin kontaktlærer og fikk vitnemålet og en klem, etterpå fikk de en rose av rektor og klem av henne også. De fleste jentene var kledd i bunad, guttene i dress. Noen av elevene med utenlandsk opprinnelse hadde festdrakter fra sine hjemland, vakkert og eksotisk.

Jeg gråt en skvett (jeg er temmelig sippete av meg) der jeg satt og så på disse vakre ungdommene. Det var en fin opplevelse!

Og i morgen er det vitnemålsutdeling for tiende trinn.