Livet  på Skogen

Livet på Skogen

Om bloggen

Her finner du litt om hvordan hverdagslivet vårt arter seg.

Folkeopplysningen

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken to., september 27, 2018 10:11
Et tv-program som går på NRK1 på onsdager. Nå har jeg sett på det to og en halv gang (den halve gangen sto det på, men jeg leste så jeg fulgte ikke så veldig godt med, derfor en halv gang). Og jeg blir litt, hva skal vi si, provosert? Litt frustrert i hvert fall.

Det jeg synes er problematisk, er at programlederen tydelig har bestemt seg på forhånd. NRK reklamerer med at han "skiller myter fra fakta", men etter min mening mangler det et kritisk blikk her. Han har nemlig bestemt seg på forhånd, og så finner han folk som er enige med ham og spør dem. Så får de snakke og forklare hvorfor det er sånn og slik, mens han nikker og sier ja visst, og eventuelt skyter inn et spørsmål eller to.

Han finner selvsagt også noen folk som er uenige med seg, og også de får snakke, men, og det er greia som irriterer meg, her kommer de kritiske spørsmålene og kommentarene inn. Han er aldri kritisk mot de som er enige med ham, kun mot de som er uenige. Og derfor sitter jeg alltid igjen med en følelse av at her er det noe som mangler, dette er vanskelig å tro på og det blir tendensiøst.

La meg ta et par eksempler: I går handlet programmet om atomkraft som energikilde. Programlederen hevdet bestemt at dette var rent og uten forurensning, og at selv etter store katastrofer som Tsjernobyl så var dødstallene lave. Han hadde selvsagt funnet en forsker som sto fram og lo litt av disse mytene om at stråling skulle være så farlig, og hun forklarte at 90-95 mennesker hadde dødd på grunn av Tsjernobylulykken.

Og da tenker jeg at det hadde passet med et spørsmål her: Hvordan kan man vite det? For jeg tenker at hvis folk dør av kreft, la oss si 5 år eller 10 år etterpå, hvordan kan forskeren da skråsikkert slå fast at dette hadde ingenting med strålingen vedkommende ble utsatt for å gjøre. Personen ville uansett ha fått kreft og dødd, Tsjernobyl eller ikke. Og mitt poeng er at ingen kan vite hva som hadde skjedd hvis, og derfor blir det helt rart å stå og hevde at 90-95 mennesker døde etter denne ulykken, ikke flere.

I følge Store Norske Leksikon på nett (snl.no) så er det sparsomt med opplysninger om de ca 800 000 menneskene som deltok i opprydningen, men det antas at ca 15 000 av dem døde i løpet av ti år. I tillegg er det funnet en sterk økning i antall tilfeller av skjoldbruskkjertelkreft blant de som ble boende i de områdene som ble underlagt restriksjoner.

Et annet eksempel: I det første programmet snakket han om spising av kjøtt i et miljøperspektiv. Konklusjonen hans ble at kuers promp forurenser så mye, at det er bedre å spise kjøtt fra dyr som lever på kraftfor enn grovfor. For eksempel kylling. Også her savner jeg et kritisk spørsmål: Hva med forurensningen som oppstår når kraftforet skal fraktes halve jorda rundt? Kraftforproduksjonen er soyabasert. Produksjon av soya er en like stor (hvis ikke større) trussel mot regnskogen som palmeoljeproduksjon. Hvorfor nevnes ikke dette?

Nå er dette blogginnlegget allerede alt for langt, så jeg skal snart avslutte. Jeg vil bare si at på grunn av den tendensiøse framstillingen så virker programmet langt mindre seriøst enn jeg skulle ønske, spesielt med en tittel som Folkeopplysningen. Det kan selvsagt hende at programlederen har rett i konklusjonene sine, men det er vanskelig å tro at han har tatt med alt i regnskapet når han ikke med et eneste ord nevner det jeg tenker på som problematisk. Ta det opp, forklar hvorfor det er feil, og vips, så er jeg overbevist. Men når han ikke gjør det, så tenker jeg automatisk at han har en annen agenda, menig å overbevise folk om at han har rett. Ikke bevise, men overbevise.

  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post360

Jeg har lest ei bok

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken ti., september 11, 2018 16:36
Det gjør jeg ofte, men denne gjorde sterkt inntrykk på meg.
Boka heter Kjærlighet og andre trøstepremier og er skrevet av Jamie Ford.

Den veksler mellom "nåtid" som er i 1962, og fortid, som er i starten av 1900-talet. Hovedpersonen er Ernest Young. Som barn ble han sendt (eller kanskje solgt) av sin fattige kinesiske mor og sendt på en båt til USA. Ernest er halvt hvit, og derfor blir han ikke adoptert. Han er for kinesisk for hvite familier, og for hvit for kinesiske familier.

Han får etter hvert en "velgjører", en rik kvinne ved navn fru Irvine. Hun betaler skolepenger for ham på en pensjonatskole. Der har han det ikke spesielt bra. Ettersom han er en blanding står han aller nederst på rangstigen og blir behandlet dårlig.

Som tolvåring våger han seg til å være litt uenig med fru Irvine en gang hun er innom på et av sine sjeldne besøk. Hun spør ham etterpå om han ikke har lyst til å besøke verdensutstillingen i Seattle. Ernest blir kjempeglad og drar lykkelig avgårde sammen med fru Irvine.

På verdensutstillingen oppdager han at han er premien i et lotteri. Fru Irvine, samfunnsstøtten og moralens vokter, har funnet ut at hun skal lodde ham ut. Og til hennes store forskrekkelse blir han vunnet av bordellmammaen fru Flora.

Til å begynne med skjønner ikke Ernest hva slags sted han har havnet på. Men det han skjønner, er at han for første gang får venner, han får nok mat og han blir behandlet med respekt. Derfor trives han godt, selv etter at han oppdager hva slags sted han bor på.

Fru Irvine dukker jevnlig opp. Hun går i demonstrasjonstog og hun kommer med politiet på døra til bordellen for å få den stengt. Hver gang forsikrer hun Ernest om at hun har tilgitt ham og er villig til å ta ham tilbake. Men Ernest tenker at hun solgte ham, like mye som fru Flora selger jentene sine, og vil ikke tilbake.

I 1962 har Ernest to voksne døtre. Den ene, Juju, er journalist og har fått snusen i en historie om en gutt som ble loddet ut på verdensutstillingen i 1909. Etter hvert oppdager hun at dette var hennes egen far. Nå vil hun gjerne skrive denne historien, men Ernest er ikke spesielt ivrig etter at historien skal bli kjent. Han har også kona Gracie å ta hensyn til. Hun er ikke frisk, og vi forstår etter hvert at sykdommen har røtter tilbake i fortiden.

Boka er bitter og søt samtidig. Jeg likte den godt, spesielt på grunn av måten den satte søkelyset på dobbeltmoralen (eller skal jeg si umoralen) hos de selvutnevnte moralens voktere på.

Vekslingen mellom fortid og nåtid irriterte meg litt. Den er helt nødvendig for historien, men for meg var det slik at da jeg hadde kommet godt inn i historien i en tid og ville lese mer om dette, så byttet boka.


  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post359

En hverdagstanke

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken ma., september 10, 2018 14:13
Jeg skulle servere pølser til middag. Jeg tok pølseklypa opp av skuffen og klikket med den et par ganger for å sjekke at den fungerte.

Er det bare meg?

  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post358

En milepæl

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken lø., september 08, 2018 13:32
Da kan jeg rapportere om en ny milepæl, selv om dere kanskje er lei av å lese om min brukne ankel. Jeg har begynt å ha på sko på venstre ben!
Okey, det er ikke spesielt komfortabelt. Foten er hoven og det strammer. Men samtidig så støtter det og nå går jeg. I stedet for å hinke på krykker og ett bein mens jeg løfter det venstre, setter jeg nå det venstre ned, støtter meg på krykkene og går. Jeg får ikke legge full vekt på foten, maks 20 kg, men 20 kg er faktisk en god del. Og det er så utrolig mye lettere å gå enn å hinke på krykker.

I dag tok jeg faktisk på meg utesko og ble med på butikken. Jeg klarte også å ta frem en handlevogn og plukke noen varer ned fra hylla. Så jeg synes at det går framover!

  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post357

Fjernet gipsen!

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken on., august 29, 2018 08:31

I går var jeg på sykehuset og fikk fjernet gipsen. De tok nye røntgenbilder, og så var det samtale med legen. Ortopeden.

Han hadde en god og en ikke så god nyhet, sa han. Den ikke så gode nyheten var at skinnebenet ikke heles så fort som han hadde ønsket. Så det blir fire nye uker på krykker uten å belaste benet.

Den gode nyheten kom han egentlig til, men man kan jo gjette. For meg var det en god nyhet at de ikke satte på gips igjen. Det var også en god nyhet at den andre knokkelen hadde grodd fint. Det var en god nyhet at skruene sitter som de skal og at sårene er fine og gror uten tegn til betennelse eller andre problemer.

Og det aller beste var at jeg kunne klø meg på leggen og ankelen for første gang siden 4. juli.



  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post356

En sang på hjernen

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken to., august 02, 2018 12:05
Jeg har fått en sang på hjernen. «Kunsten å gå».

  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post354

Ny gips

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken on., august 01, 2018 18:20

I går var jeg tilbake på sykehuset for å skifte gips og ta stingene. Jeg kom inn før tiden! En blid og hyggelig sykepleier klippet av bandasjen og gipsen. Det var skikkelig skummelt, for jeg har ikke sett ankelen min siden 4. juli og jeg visste jo godt at det var sydd mye i flere sår. Men alt så veldig fint ut, og hadde grodd veldig bra, sa sykepleieren, og da våget jeg også å se etter. Og hun sjekket alle sår og tok stingene, og da gråt jeg av lettelse. For jeg har vært redd for betennelse og at det ikke skulle gro slik det egentlig burde.

Så nå har jeg fått ut alle stingene og de har lagt på ny gips og de tok tre røngtenbilder av ankelen før vi fikk dra igjen. Og alt ser akkurat ut som det skal, så dette går absolutt slik det bør.



  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post353

Hørt på Dagsrevyen

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken ti., juli 24, 2018 14:04
«Årsaken til tørken er for lite regn.»

  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post352
« ForrigeNeste »