Livet  på Skogen

Livet på Skogen

Om bloggen

Her finner du litt om hvordan hverdagslivet vårt arter seg.

Fra algebra til brødbakst

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken lø., november 04, 2017 15:34
Jeg har fått høre at det forrige innlegget om algebra sluttet litt brått og at folk trodde det skulle komme en oppfølger. Det gjør ikke det. Det er i grunnen ikke mer å si.

Her om dagen skulle jeg bake brød. Jeg hadde unnet meg å kjøpe nye brødformer, for de gamle var stygge og bulkete og slitte. Jeg er helt klar over at de faktisk likevel kan brukes, og det har jeg da også gjort i mange år, men nå kjøpte jeg nye.
På min lille Joker nærbutikk har de alt mulig, hvis man vet hvor man skal lete. Eller spør en av de ansatte. Jeg visste hvor jeg skulle lete.

Brødformene var fine. Glatte, svarte og nye. Skinnende blanke.

I bunnen lå det en etikett, et stykke papir med merke og størrelse og slikt. Den var limt fast. Jeg skulle ta den av, naturligvis, for jeg skulle bake brød og jeg hadde ikke lyst på hjemmebakt brød med etikett.

Jeg tok tak og dro. Etiketten var festet med to limklumper. Og det limet var så solid så det ble sittende igjen i bunnen av formen. Sammen med litt av papiret.

Jeg ga ikke opp. Full av pågangsmot tappet jeg varmt vann oppi formene. Det pleier å løsne etiketter fra syltetøyglass, så jeg tenkte at det sikkert ville virke her også. Jeg lot det stå en god stund.

Limet satt like fast.

Neste trinn var å forsøke å pirke limet løs med fingrene. Fingrene mine ble fulle av lim og nokså klebrige, men fortsatt satt det lim i formene.

Nå var jeg så frustrert at jeg tydde til mitt ultimate våpen: Komfyrskrapen. På etiketten sto det klart og tydelig: Ikke bruk skarpe gjenstander eller metall mot non-stick-belegget.

Jeg gikk til verks og fikk skrapt av hver minste lille limflekk.

Så vasket jeg formene og bakte brød. Det ble skikkelig godt. Det gjør alltid det.

  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post328

Algebra

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken sø., oktober 29, 2017 17:12
Ordet algebra er en tidsmaskin. Når jeg hører det ordet er jeg plutselig 13 år igjen og tilbake på klasserommet på ungdomsskolen. Det var mye som var nytt på ungdomsskolen. Blant annet fikk vi ikke lov til å dekorere klasserommet ved å henge opp tegninger.

Det var et nokså nakent rom, med 1970-tallsskoleoransje gardiner, grønn tavle og 30 pulter fordelt på fem rekker. Jeg satt ved vinduet, og det hendte jeg drømte meg bort.

Jeg husker at mattelæreren sto ved tavla og skrev. Hvitt kritt på grønn tavle.
a+a=2a, skrev han. Når vi har flere like ledd kan vi legge dem sammen og skrive tallet, for å få det kortere og mer oversiktlig.
2a betyr 2 ganger a, sa han. Noter dette!
(Og det er litt rart, når alle mine tidligere lærere hadde lært meg at 2m slett ikke betyr 2 ganger m, eller m+m, men 2 meter.)
a+b kan ikke trekkes sammen noe mer, lærte vi. Ulike ledd kan vi ikke legge sammen.

Og vi satt der og noterte. Inni oss lurte vi: Ledd? I naturfag hadde vi lært om ledd. Knær og håndledd og albuer. Her var leddene bokstaver og jeg kunne ikke se noe tegn på at de kunne bøyes.

Trekke sammen? Hæ? Inni hodet mitt så jeg for meg alle vi i klassen, 30 elever, som halte og dro i det samme tauet. Vi skulle trekke noe. Sammen. Og hvis det var tungt, så klart det var lurere å trekke det sammen.

Men det var ikke det han mente.

Etter at vi hadde fått en haug med regler og framgangsmåter fikk vi oppgaver. Mange, like oppgaver. Vi skulle sitte og regne for å øve oss. Og vi regnet og vi øvde oss. Jeg ble faktisk riktig flink.

Men jeg forsto det aldri. Hva vi kunne bruke dette til. Alle bokstavene. Alle regnereglene. Formler og likninger, a, b og x.

  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post327

Høstferie

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken sø., oktober 15, 2017 09:27
I dag er det søndag 15.10. og i morgen er høstferien over. Vi skal tilbake til jobb og skole igjen.

Tradisjonen tro har vi vært i Kristiansand. Vi kom dit tirsdag ettermiddag. Nå har vi fått sett Anjas nye hybel, eller leilighet er det egentlig, og hilst på de jentene hun bor sammen med. De er fire jenter som deler en leilighet.

Tirsdag kveld dro vi først til Anja. Deretter dro vi til byen og sjekket inn på hotellet, før vi gikk ut for å spise. Vi valgte Hos naboen. God mat og hyggelige omgivelser.

På onsdag regnet det.Først var vi på Sørlandssenteret. Etterpå dro vi tilbake til byen. Ingar, Astrid og Eivind valgte å gå på badelandet Aquarama, mens Anja og jeg ruslet i byen på shopping. Ikke at det ble så voldsomt mye shopping, akkurat. Jeg kjøpte meg noe te og Anja kjøpte en pose kaffe til Ingar. Men det er hyggelig å rusle i bygatene og gå i butikker og se og prate.

På kvelden gikk vi på restauranten La Famiglia, der de serverte italiensk mat. En hyggelig kveld.

Torsdag ble det en tur til Grimstad. Vi spiste lunsj på Loren's pannekakekafe, midt i blinken! Før vi ruslet i byen og kikket litt i butikker. Solen skinte, i hvert fall litt innimellom, og Grimstad er en veldig koselig liten by.

På ettermiddagen gikk vi på Egon og kjøpte oss middag før vi ble med på noe som heter Touchpoint. Det er en ungdommelig menighet med litt mer futt og fart enn den vanlige norske kirken.

Fredag var avreisedagen. Vi pakket ut i bilen og dro på Sørlandssenteret. Der gikk vi en time eller to, før vi kjørte videre. Begge jentene våre hoppet av i Tønsberg for de skulle besøke venner. Så da ble det bare tre av oss i bilen videre nordover.

Da vi satt og ladet bil på Nebbenes var klokka over seks, det var mørkt og det regnet, så da bestemte vi oss for å ta en liten pause. Vi stoppet i Vang og overnattet hos mormor og morfar. Så den siste etappen hjem ble tatt lørdag.

Artige ting jeg har opplevd og lært i denne høstferien:
Hvis du strikker i bil (ikke når du er sjåfør men når du sitter på!) så vil aktivitetsarmbåndet registrere det som skritt.
Hvis du kjøper testvinneren fra TV2 Hjelper deg sin test av termokopper så får du VARM kaffe. (Sitat to og en halv time etter at kaffen var kjøpt: "Åh! Den er jo livsfarlig varm!")
Det går veldig fint å kjøre elbil på langtur, men kroa på Nebbenes har ikke veldig inspirerende mat. Beklager, men det er sannheten.

  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post326

Tom Petty er død

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken ti., oktober 03, 2017 21:07
På Dagsrevyen i dag fikk jeg høre at Tom Petty er død. 66 år gammel.

Jeg har ikke en jobb der jeg kan høre på radioen eller lese nyheter på nett innimellom, så dette kom litt brått på. Flere av de store stjernene fra min ungdom har dødd de siste par årene. Jeg nevner i fleng Prince, Michael Jackson, David Bowie. Og nå, Tom Petty.

Jeg oppdaget Tom Petty gjennom hitlåten Free Fallin'. Den kom ut i 1989.

  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post325

Valg 2017

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken ma., september 11, 2017 19:56
Valgdagen er her.
I denne lille bygda var valglokalet åpent i går også, så jeg har forlengst gjort min borgerplikt. Nå sitter jeg og ser på valgsending på NRK1, og tenker litt på valgkampen.

Jeg synes det begynner å bli for mange partier i Norge. Problemet med det er at partiene er så små, og de har ingen mulighet til å gjennomføre sin politikk. Dermed havner vi i den interessante situasjonen at hvis du for eksempel skulle stemme på Venstre, så støtter du Fremskrittspartiet og Høyre. Og da kan man jo kanskje tenke at hvis du gjerne ville hatt Fremskrittspartipolitikk eller Høyrepolitikk kunne du like gjerne stemt på dem?

Det tenker nå jeg.

Stemmer du på Miljøpartiet de grønne (eller kanskje de heter Miljøpartiet De Grønne, jeg er litt usikker på hvor mange store bokstaver de har. Andre mulige varianter er miljøpartiet de grønne og Miljøpartiet de Grønne), ja, da vet du ikke riktig hva du får. Annet enn full bråstopp i veiutbygging og oljeboring, da. Utenom miljøet har ikke jeg helt klart å få tak i hva det partiet mener om noe som helst. De vil veldig gjerne komme i vippeposisjon og få makt og innflytelse, det har de tydelig sagt. De har også vært veldig tydelig på at de kommer til å være særdeles vinglete mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk. Og da er man like klok i grunnen. Eller like forvirret, er kanskje et bedre uttrykk.

Stemmer du KRF får du også støttet Høyre og Fremskrittspartiet. En stund. For nå har de gått ut og forkynt klart og tydelig at de slett ikke kommer til å kaste den sittende regjeringen, men samtidig har de erklært at de slett ikke vil gi noen garanti for at nevnte regjering får bli sittende. Klar tale, det. Eller ikke.

Har jeg egentlig et poeng med denne bloggposten? Ja, jeg har vel det. Jeg synes at sperregrensen skulle vært hevet. Så synes jeg at alle partier skulle vært tydelige på hva de mener. Ikke som i år, der de har vært mest tydelige på hva alle de andre partiene gjør feil.

Som nevnt har jeg stemt. Og hvis det ikke blir regjeringsskifte er det ikke min skyld. Jeg gir ikke min stemme til de som er så ivrige på å legge oss ned. Jeg stemmer ikke på dem som innførte "nærpolitireformen" som betød å legge ned en haug med lensmannskontor og førte til langt større avstand til politiet. Jeg stemmer ikke på dem som kjemper for at vi skal få mye lenger vei til nærmeste sykehus.

  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post324

Hverdagen er tilbake

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken sø., august 20, 2017 13:29
...Og jeg har endret signalet på vekkerklokken min. Nå vekkes jeg av applaus, og det synes jeg at jeg fortjener når jeg står opp kvart på sju hver morgen.

  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post323

Hvis Supermann peker på deg...

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken ti., juli 11, 2017 21:50
... er det da en PowerPoint?

  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post322

Sommerferie 2017

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken on., juli 05, 2017 21:44
I år bestemte vi oss for å dra på sommerferie til Jæren. For oss er dette nytt land, vi har aldri vært der før. Eller, mannen min var der i april, men jeg har ikke vært der før. Ikke sønnen vår heller.
Vi dro hjemmefra onsdag morgen. Vi liker å kjøre litt krokveier og omveier så vi tok kanskje ikke den aller raskeste veien. Vi kjørte over Lom, Bøverdalen og Sognefjellet til Voss.

På Sognefjellet lå det masse snø. Det vises ikke så godt på bildet, for jeg tok heller bilde av bilen. Men det var skiløyper der, og der gikk det masse folk på ski. Iført shorts.

(Dette bildet snudde seg av en eller annen grunn. Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor noen bilder gjør det.)

På Voss overnattet vi i ei hytte på en plass som heter Voss Resort Bavallstunet. Skikkelig fin hytte, med to soverom, stort bad og badstue.

Tidlig torsdag morgen ble vi vekket av et helikopter som parkerte på taket, trodde jeg. Det gjorde ikke det da, det parkerte på parkeringsplassen rett ovenfor hytta. På Voss var det nemlig Ekstremsportveko, og helikopterne (for det viste seg at det var to som gikk i skytteltrafikk) fraktet folk og sykler opp i fjellet.

Vi dro videre til Jæren, via Rosendal. Der fikk vi testet ut det nye ChaDeMo-adapteret,og det kom godt med på turen.
Omsider kom vi fram til Varhaug på Jæren, der vi skulle være til søndag. Det var sent på ettermiddagen, men vi ruslet oss en tur langs stranda bort til ei lita kirke. Den var virkelig liten - døra var åpen, så vi gikk inn og det var 6 sitteplasser på venstre side og 8 på høyre.
(Og kirka ble også liggende på siden, ja. Beklager dette.)

Fredag dro vi først til Jærmuseet, Vitengården. Det var et museum etter vår smak, litt å gjøre og litt å se. Vi prøvde vindmaskina som demonstrerte vind opp til orkans styrke, og her et lite tips fra meg: Hvis du skal dit og prøve, så ta av deg brillene først. Den knakk min manns briller tvers av. Han sa det var greit, for han har aldri likt den innfatningen uansett og så kjøpte han seg superlim og limte dem sammen igjen og det henger fint enda.

Etterpå dro vi på stranda. Det var knallblått hav og kritthvit sand, helt nydelig.

Vannet var så kaldt at vi fikk iskremhodepine i anklene av å vasse uti, så det ble ikke noe bading. Men vi hang på stranda en stund, ruslet litt rundt og hadde det ganske fint.

Lørdag dro vi til Stavanger og gikk på Oljemuseet. Det var veldig interessant for oss fra innlandet, som ikke visste noe om oljeproduksjonen fra før. Et fint museum, med mye å se, og filmer og modeller som var veldig informative.

Søndag dro vi til Kongeparken i Ålgård, og da regnet det, så det var veldig lite folk i parken. Det førte til at det ikke var kø hverken på karuseller, spisesteder eller i butikker. Så det var fint.

I et lite vann i Kongeparken fant jeg dette fine skiltet:

Og vi respekterte selvsagt det.

Etter en lang dag i Kongeparken (neida, tulla, vi ble ikke så veldig lenge for det regnet og vi var litt våte og nokså kalde) satte vi kursen sørover. Vi skulle til Kristiansand, og siden vi er oss valgte vi ikke den korteste veien denne gangen heller. Vi kjørte Nordsjøveien forbi Eigersund.

Etter Eigersund men før Åna Sira havnet vi på en svært så smal og svingete vei. Jeg sa: "Oi, her var det jammen bratt!" Der jeg satt og kikket rett ned i Jøssingfjorden. Mannen min satt og kjørte, og spurte: "Bratt? Syns du det?"
Ja, det syntes jeg.

Og nei, det var ikke så bratt som på bildet. Legg venstre øre ned mot venstre skulder, så ser du fjellveggen. Oppi der kan du skimte noen hull, det var åpninger fra tunnelen og rett ut. Men heldigvis var det sykkeltunnelen som var ytterst, og biltunnelen var lenger inn i fjellet.

Og forresten: Jeg har alltid trodd at Øystein Sunde sang med tulleord, den gangen han sang "Åna Sira, Sira Kvina". Nå har jeg lært at Åna Sira er et sted, og Sira Kvina er kraftverket der. Alt man lærer, her i livet.

I Kristiansand overnattet vi, og mandag morgen sto mannen og sønnen min tidlig opp og gikk seg en morgentur før frokost. De fant en fontene og tok et kult bilde.

(Og dette bildet, som skulle snu seg, det snudde seg ikke. Forstå det den som kan.)

Mandag kjørte vi til Fagernes fra Kristiansand. Og siden vi er oss, så kjørte vi via Notodden. Og det var ikke et lurt valg. Gps'en insisterte på at vi burde kjøre til Drammen, men min mann påsto at det var en snarvei å kjøre via Notodden.

Vi burde ant uråd da vi så skiltet "Veien er ikke egnet for vogntog". På tre språk. Den var ikke veldig egnet for Tesla heller, altså. Et par steder satt vi med hjertet i halsen og tenkte at dette går ikke. Men det gikk. Såvidt. Og bare fordi vi ikke møtte biler akkurat der, og fordi de bilene vi faktisk møtte hadde vett på å kaste seg inn på de (få og små) møteplassene som fantes.

Nå har jeg strevd og slitt med å laste opp bilder og egentlig skrevet på dette blogginnlegget i hele dag, så jeg avslutter her. Vi brukte omtrent 11 timer til Fagernes, mot de 6 1/2 som gps'en antydet hvis vi hadde kjørt via Drammen.

I Fagernes overnattet vi til mandag, og så kjørte vi hjem via Valdresflya. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post321
« ForrigeNeste »