Livet  på Skogen

Livet på Skogen

Om bloggen

Her finner du litt om hvordan hverdagslivet vårt arter seg.

Så var det over. Igjen.

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken to., juni 21, 2018 22:33

Skoleåret er slutt. Dette året har jeg vært i første klasse, men ikke som kontaktlærer. Jeg har videreutdannet meg, og har derfor hatt studiedag på fredager. Så i dag, torsdag 21. juni, var siste skoledag for meg dette skoleåret.

Nå er jo ikke dette spesielt dramatisk, for til høsten skal jeg inn i samme klasse og ha de samme fagene (og noen fag til), men i dag i siste time sa jeg altså god sommer og ha det bra til elevene mine.

De stirret sjokkert på meg.

"HÆ? Kommer du ikke i morgen?" utbrøt en av dem til slutt. Jeg bekreftet dette, men fulgte opp med å forsikre dem om at vi skulle møtes igjen etter ferien.

En elev kom straks fram og klemte meg. Flere andre hengte seg på. I døra på vei ut av klasserommet fikk jeg enda noen klemmer.

Hvor mange klemmer får du når du ønsker folka på jobb god sommer?



  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post347

Nå er sommeren her. Og alle turistene.

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken on., juni 13, 2018 21:17

Jeg bor på bygda og kjører mye. Veien gjennom bygda vår er smal og svingete, men med fartsgrense 80 km/t. Og nå kommer turistene. Med campingvogner, bobiler og utenlandske registreringsskilt.

Jeg liker turister. Tor jeg. Innerst inne. Det er fint at de legger igjen litt penger i bygda og opprettholder arbeidsplassene våre.

Men jeg hadde likt dem enda bedre hvis de for eksempel begynte å overholde trafikkreglene. For eksempel den som sier at det er parkering forbudt på forkjørsvei. Denne regelen betyr at du ikke har lov å stoppe bilen midt i kjørebanen for å ta bilde av utsikten.

I dag skulle jeg til dyrlegen med katten min. Først havnet jeg bak en bil med campingvogn som syntes det var helt passe å kjøre i rett under 50 km/t i 80-sona. Litt saktere i alle svinger, og dem er det mange av. En annen regel er at du skal slippe trafikken forbi hvis du ferdes så sakte at du hindrer andre. Det gjorde ikke denne.

Jeg kom meg forbi til slutt. Men da rettstrekningen var slutt og jeg rundet neste sving, sto det en bil midt i veien. Så midt i veien at den sperret begge kjøreretningene, faktisk. Jeg bremset hardt og klarte å stoppe, og trodde at vedkommende utlending hadde fått motorstopp eller noe. Men nei, han satt og tok bilder han.

Og jeg blir litt frustrert. Vi bor her. Vi skal overholde arbeidstider, vi skal til lege og tannlege og dyrlege og på møter. Vi er ikke en kulisse til pynt i noen få korte sommeruker.

Følg trafikkreglene!



  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post346

Livet etter visdomstanna

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken to., mai 24, 2018 22:33

I går var jeg hos tannlegen og trakk en visdomstann.

I dag spiste jeg Grandiosa med rikelig chili explosion strødd på. (Det er et krydder. Og det er nøyaktig slik som navnet antyder.)

Det var ikke en god ide. Jeg bare nevner det i tilfelle noen der ute skulle få lyst til å prøve.

Ikke gjør det.



  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post345

Jeg fikk ros på butikken

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken lø., mai 05, 2018 13:46

Jeg har hengt meg på trenden med å hekle nett til frukt og grønnsaker, slik at man slipper unna noe plast. Alle monner drar, heter det. Nettet er heklet av bomullsgarn og kan vaskes på 60 grader så det er hygienisk nok.

I dag tok jeg med mitt nyheklede nett på butikken og fylte det med epler.

Mannen som sto i kassa kikket litt ekstra på det, og sa: Hvor har du fått tak i det?

Jeg har heklet det, sa jeg.

Oi, har du laget det selv? Det var kjempelurt! Da er du miljøvennlig. Dessuten beskytter det litt mer mot støt, så det er bedre for frukten også, sa han.

Jeg er i gang med å hekle flere.



  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post344

Da var jeg visst ferdig. Nesten.

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken fr., mai 04, 2018 13:44

Dette skoleåret har jeg tatt studier ved siden av jobb. Det er ikke akkurat noen hemmelighet at jeg ikke gjorde det aldeles frivillig, men jeg hadde ikke noe valg.

Da jeg studerte, ble vi rådet til å spre kompetansen og ta så mange fag som mulig. Noe jeg gjorde. Vi lærte med det samme at for de minste elevene var det aller viktigste RELASJONENE. Det å ha en lærer i mange fag, en lærer de kunne bygge en trygg og god relasjon til. Så det har jeg gjort i disse årene siden, bygget relasjoner.

Nå er det annerledes, og mantraet er at man må ha faglig fordypning for å være en god lærer. Så for å slippe å bli ufaglært etter 4 års studier og 25 å i bransjen, måtte jeg pent ta matematikk.

Høsten var hard, med mye å gjøre. Våren gikk lettere, for semesteret om våren er lengre og de hadde ganske enkelt delt pensum i to. Og i dag satt jeg og jobbet med studiet, og oppdaget plutselig at jeg har kommet meg gjennom alt.

Nesten.

Jeg mangler en oppgave som skal leveres inn. Det er et undervisningsopplegg som skal gjøres sammen med elever.

Og så har jeg igjen å levere den siste eksamenen min.

Men alle bøker er lest, alle artikler printet ut og studert, alle videoer gått gjennom.

Det er en veldig rar følelse.



  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post343

Bunadkofte

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken sø., april 29, 2018 20:05

Jeg har endelig blitt ferdig med bunadkofta til min mor. Den er strikket i Finull fra Rauma. Bunnfargen er sauesvart og mønsterfargene er tilpasset hennes festdrakt. Hun har nemlig ikke cape, stakkars, og det er aldri varmt på 17. mai. Så jeg håper denne blir god!

Den er stor i størrelsen, men poenget er at den ikke skal krølle bunaden. Og derfor er ermene så vide også.

Mansjettene og halslinningen er strikket i mønster med fire farger, og det var min ide. Må jo si at jeg kanskje angret litt da jeg drev med det, men det ble fint da. Om jeg så skal si det selv.

En kollega spurte meg om jeg hadde brodert på blomstene på mansjetter og halslinning, men det har jeg jo ikke. Sist jeg broderte noe, var da min eldste datter var fire år og skulle innlegges på sykehus. Jeg kjøpte meg et lite broderisett for å ha litt å pusle med, mens jeg satt der. Det var omtrent fem ganger seks cm stort, med bilde av en julenisse. Og bare for å ha sagt det, det var bare nissen og et juletre som var brodert. Og jeg brukte fire år på å bli ferdig.

Det er noe med å ha motivasjon...



  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post342

Sesongens siste skitur

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken sø., april 08, 2018 21:05

Søndag 8. april 2018

Det var spådd bra vær i dag. Så jeg kikket på termometeret, festet fellene på skiene og tok på skidressen. I et anfall av latskap tok jeg bilen opp til bommen og parkerte der. Jeg fikk skiene ut av bilen og mens jeg sto der og tok dem på, dukket en dame jeg kjenner litt opp. Det kom en bil inn på parkeringsplassen, tok en u-sving og stoppet og ut hoppet damen. Bilen kjørte igjen, hun var i ferd med å låse seg inn i en annen bil da hun fikk øye på meg.

"Å, hei, skal du ut på ski?" sa hun.

"Ja," sa jeg. "Jeg tenkte nå det."

"Ja, vi gikk til sentrum vi," sa damen. "Og det var en FORFERDELIG tur! Det fantes ikke gli, det var skikkelig sugende føre!"

Jeg må jo innrømme at jeg ble litt motløs da jeg hørte det. Hun fortsatte:

"Ja, det var ikke så aller verst før vi svingte av oppi her og kom inn i skogen. Men der var det helt GRUSOMT!"

"Å," sa jeg. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si. "Ja, jeg tenkte nå bare å gå en tur og se hvor langt jeg kommer og så snur jeg igjen..."

"Ja, god tur da!" sa damen og smilte blidt idet hun satte seg inn i bilen igjen. Jeg gikk mot skiløypa. Det sluddet, eller egentlig var det mest regn. Mer regn enn snø som pisket meg i ansiktet. Jeg hadde skifeller, så jeg hadde godt feste og med feller har man ikke noe særlig gli, men det er bare oppover uansett så det går fint.

Jeg gikk mest på trass. Jeg var våt, men ikke kald. Det var grått og trist. Vår kram snø. Nedbøren ble mer snø og mindre regn etter hvert som jeg kom høyere opp. Endelig var jeg framme ved målet. Det var vanskelig å se, for sluddet pisket meg i ansiktet og blåste inn i øynene mine.

Jeg tok fellene av skiene, puttet dem i lommen og satte utfor bakken. Det var ikke spesielt god gli og som sagt så jeg ikke så mye, men jeg hadde ikke akkurat møtt mange folk i løypa så jeg antok at det ville gå bra.

Det gikk helt fint. Ikke allverdens god gli nedover bakkene,men ned kom jeg. Og hjem. Og der hev jeg alle klærne i vaskemaskina, for jeg var våt til skinnet.



  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post341

Litt forskning

HverdagslivOpprettet av Marianne Bjørnbakken ti., februar 20, 2018 21:12

Ja, siden jeg gikk litt hardt ut i det forrige innlegget mitt, der jeg klaget på at haterne aldri kan dokumentere påstandene sine, så bestemte jeg meg for ålage et innlegg til. Her kommer det noen linker til forskning, så du kan lese mer om elbil og forurensning.

https://blogg.fortum.no/lager-elbiler-mer-svevest%C3%B8v-enn-vanlige-biler

https://www.tu.no/artikler/12-myter-og-fakta-om-elbiler-og-forurensing/367894

https://www.framtiden.no/myteknusing/fem-myter-om-elbiler-og-hvorfor-de-ikke-stemmer.html

Dette er et utvalg. Naturligvis kunne jeg lagt inn mer. Men det er enkelt å Google.



  • Kommentarer(0)//blogg.skog1.no/#post340
Neste »